2014. En dårlig
start.
Det blir ingen bilder
i dette innlegget, kanskje noen vil kalle dette syting,
men jeg forteller
historien likevel.
I November 2013 hadde
jeg meg et lite uhell på jobb.
Jeg tråkket på ei
borstang på lekterdekket med den følge at jeg ble delvis
Arbeidsufør de siste
4- 5 dagene før jeg skulle på fri.
I Januar i år fikk
jeg et tilbakefall på ryggproblemene som oppstod i November.
Jeg hadde dager hvor
jeg ikke kunne klare å komme meg opp av sengen men ble liggende.
Jeg ble da sykemeldt
fra den 12 til den 26 Januar.
Syntes ikke det var
morsomt å levere sykemelding til arbeidsgiver da jeg helst drar på jobb.
Så kom den 19.
Januar, dagen opprant med overskyet vær og svak sørlig vind og et
hjerteinfarkt.
Ja du leste
riktig- hjerteinfarkt.
Kl. 0700 måtte jeg
fraktes til legen med smerter i brystet med stråling ned venstre arm.
Da jeg merket dette
var jeg ikke i tvil om hva dette kunne være.
Samboeren min ringte
til sykestuen og forklarte situasjonen og
sykepleieren ringte
legen som kom som de sier «raskt til stedet».
EKG og blodprøve ble
tatt, 2 dusjer med nitro under tungen og en tablett med dispril ble servert.
Jeg ble klargjort for
transport med sykebil til Hammerfest sykehus.
Dette er en tur som
tar ca. 2,5 timer.
Inn på sykehuset til
flere prøver, pisseflaske og pottestol ved sengen.
Du blir liggende til
du får beskjed om noe annet var beskjeden.
Der lå jeg og tiden
gikk…….sakte.
Fikk besøk av en kompis som er ambulansearbeider i Nordkapp,
han var rimelig forfer over at jeg lå der med hjerteproblemer.
Dagen etter bar det
ut til flyplassen og om bord i ambulanseflyet med kurs for UNN i Tromsø.
Sykepleieren i flyet
drev med padling så vi hadde en trivelig samtale under flyturen som tok 20
minutter i rolig og klart vær.
På UNN ble jeg mottatt
av svært så hyggelige sykepleiere som kom til unnsetning ved
det minste drag i
snora.
Nye undersøkelser
viste med sikkerhet at jeg hadde 4 blodårer på hjertet som sårt trengte
litt omsorg av kyndige
hender.
Den 23. var D-dagen.
Jeg ble klargjort for
operasjon etter alle kunstens regler,
barbering av torso og
kroppsvask.
Kl. 12oo ble jeg
trillet inn til operasjon og kl.1530 ble jeg trillet ut igjen.
Da jeg kom til meg
selv var jeg tilkoblet diverse slanger og ledninger og
verdens snilleste
svenske pleier.
Hun ga meg massasje
på mine vonde skuldre, en massasje som var gull verdt.
Drens og kateter ble
etter hvert fjernet noe som ga en merkelig form for smerte,
det nærmeste jeg kan
forklare det med er en form for «vakum» smerte.
Noe av det rareste jeg har opplevd av smerte som
egentlig ikke gjorde vondt.
Jeg hadde sagt ifra
før operasjonen at jeg ikke var noen vanlig senge passient
så om kvelden den 23.
kl. 21 stod jeg ved siden av sengen.
Om morgenen den 24
var jeg opp kl. 0730 og gikk i korridoren med en kopp kaffe
og pratet med
pleierne og andre pasienter.
De var overrasket når
jeg fortalte om når jeg ble operert.
Legen som opererte
meg traff jeg på litt senere på dagen, han stoppet opp og sa at han syntes det
var godt å se at jeg satt der og grodde.
Jeg fikk besøk av skipperen på barents Rescue som jeg jobber på,
alltid koselig med besøk.
Han hadde med seg blomster fra bedriften med ønsker om god bedring.
Telefoner fra slekt og venner fikk jeg hele tiden og det var godt.
Jeg fikk besøk av skipperen på barents Rescue som jeg jobber på,
alltid koselig med besøk.
Han hadde med seg blomster fra bedriften med ønsker om god bedring.
Telefoner fra slekt og venner fikk jeg hele tiden og det var godt.
De neste dagene gikk
i blodprøver, blodtrykksmålinger, puls og målinger av veske inn/ut.
Det var blåsing i PEP
fløyten og hoste øvelser.
Sykepleierstudentene fikk sette veneflon på meg selv om de bommet noen ganger,
uten øvelse blir de aldri flink så det syntes både jeg og de var greit.
Sykepleierstudentene fikk sette veneflon på meg selv om de bommet noen ganger,
uten øvelse blir de aldri flink så det syntes både jeg og de var greit.
Hele tiden ble man
oppvartet av pleiere som smilte og hadde tid til en prat.
En pleier hadde fått
med seg mine skulderproblemer og var innom om natten og ga meg smertestillende
intravenøst mens jeg sov slik at jeg ikke skulle få «smertetopper» om natten.
En sykepleier ga meg
og en annen pasient på rommet massasje med ibuksgel, himmel det var godt.
Etter mitt opphold på
UNN kommer jeg antakelig til å bli forbannet om noen kommer med nedlatende
uttalelser om sykepleierne på UNN.
Den femte dagen på
UNN opprant med solskinn og flott vær,
Jeg skulle bli
utskrevet og hjemsendt.
Det var litt vemodig
men også godt å få lov til å komme hjem.
Jeg vil på nytt takke både leger og pleiere for utmerket behandling og service.
Jeg vil på nytt takke både leger og pleiere for utmerket behandling og service.
Hjemreisen den 28.
ble ikke helt som
forventet, jeg skulle flys helt hjem,jippi, tenkte jeg,
bare vent du tenkte sikkert pasientreiser.
bare vent du tenkte sikkert pasientreiser.
Startet hjemreisen kl. 16oo fra Tromsø til Alta, byttet fly i Alta med ventetid.
Turen gikk fra Alta
til Vadsø til Berlevåg til Mehamn
overflyging av Honningsvåg med påfølgende landing i Hammerfest hvor vi måtte
vente på et fly fra Tromsø.
Når det flyet landet
var vi klare til å ta fatt på en 2,5 timers tur med minibuss til Honningsvåg.
Jeg spurte mannen i
luken om dette var måten å reise på for en som nettopp har hatt en hjerte
operasjon og om det ikke hadde stått noe om dette på billetten?
Joda svarte karn, det
stod at jeg trengte rullestol??
Jeg gjorde han da
oppmerksom på at det ikke var noen rullestol utenfor flyet når jeg gikk av,
han sa da at det
hadde de glemt av hvorpå jeg spurte om han syntes jeg trengte rullestol?- nei.
Taxien kom og vi
kunne ta fatt på siste del av hjemreisen.
Da jeg vel var kommet
hjem hadde jeg vært på reise i ca.7 timer,
det sier seg selv at
jeg var rimelig skutt og gåen etter denne (tor)turen.
Jeg har satt meg 2 mål i løpet av året.
Det ene er at jeg i løpet av sommeren skal være tilbake i kajakken.
det andre er at jeg skal dra på høstjakt.
Og som den stae typen jeg er så skal det mye til før noe stopper meg.
Nå sitter jeg hjemme
og har det etter forholdene bra,
jeg blir godt ivaretatt av verdens beste sykepleier samboeren min ho Bjørg.
Yngste gutten i familien vet ikke hvordan han skal gjøre det godt nok for meg,
Han er snill han Patrik.
jeg blir godt ivaretatt av verdens beste sykepleier samboeren min ho Bjørg.
Yngste gutten i familien vet ikke hvordan han skal gjøre det godt nok for meg,
Han er snill han Patrik.
Jeg er sykemeldt til
den 22/3 og skal bare være hjemme og gro.
Oi. Det var mykje på ein gong. Det har vore ein tøff haust og vinter skjønnar eg. Håpar du når måla dine! Lykke til med groinga framover! :)
SvarSlettMen i - jeg hadde jo skrevet her, med god bedringønske og greier. Kanskje jeg strøk på en test om jeg er robot?
SvarSlettVel einivei - Det var da svarte for en start du fikk på året. Ønsker masse god bedring, og håper du når målene, både kajakk og jakt!
Lene og Miamaria året starta dårlig men målan skal nås og såran skal gro det kan æ love.
SvarSlettGod betring, Lars! Padlehelsing frå Askvoll.
SvarSlettHei Lars! Det var litt av en start på året,å litt av en hjemreise. Kjenne æ dæ rett så e du i kajakken før sneen e borte. God bedring å ta det nu litt rolig i begynnelsen :)
SvarSlettSå ikke denne før nå. Føler med deg. Vi har kommet i reparasjonsalderen. Hadde et slag i fjor sommer, men 3 dager etter full friskmelding i forrige uke bars det inn til fjerning av galleblæren så nå sitter jeg også og gror selv om inngrepet ikke er så alvorlig som ditt. Lykke til og god bedring. Ukrutt forgår ikke så lett :-)
SvarSlett