Totalt antall sidevisninger

torsdag 6. februar 2014

2014. En dårlig start.

2014. En dårlig start.

Det blir ingen bilder i dette innlegget, kanskje noen vil kalle dette syting,
men jeg forteller historien likevel.

I November 2013 hadde jeg meg et lite uhell på jobb.
Jeg tråkket på ei borstang på lekterdekket med den følge at jeg ble delvis
Arbeidsufør de siste 4- 5 dagene før jeg skulle på fri.

I Januar i år fikk jeg et tilbakefall på ryggproblemene som oppstod i November.
Jeg hadde dager hvor jeg ikke kunne klare å komme meg opp av sengen men ble liggende.
Jeg ble da sykemeldt fra den 12 til den 26 Januar.
Syntes ikke det var morsomt å levere sykemelding til arbeidsgiver da jeg helst drar på jobb.

Så kom den 19. Januar, dagen opprant med overskyet vær og svak sørlig vind og et hjerteinfarkt.
Ja du leste riktig-  hjerteinfarkt.
Kl. 0700 måtte jeg fraktes til legen med smerter i brystet med stråling ned venstre arm.
Da jeg merket dette var jeg ikke i tvil om hva dette kunne være.
Samboeren min ringte til sykestuen og forklarte situasjonen og
sykepleieren ringte legen som kom som de sier «raskt til stedet».
EKG og blodprøve ble tatt, 2 dusjer med nitro under tungen og en tablett med dispril ble servert.

Jeg ble klargjort for transport med sykebil til Hammerfest sykehus.
Dette er en tur som tar ca. 2,5 timer.
Inn på sykehuset til flere prøver, pisseflaske og pottestol ved sengen.
Du blir liggende til du får beskjed om noe annet var beskjeden.
Der lå jeg og tiden gikk…….sakte.
Fikk besøk av en kompis som er ambulansearbeider i Nordkapp,
han var rimelig forfer over at jeg lå der med hjerteproblemer.

Dagen etter bar det ut til flyplassen og om bord i ambulanseflyet med kurs for UNN i Tromsø.
Sykepleieren i flyet drev med padling så vi hadde en trivelig samtale under flyturen som tok 20 minutter i rolig og klart vær.

På UNN ble jeg mottatt av svært så hyggelige sykepleiere som kom til unnsetning   ved
det minste drag i snora.
Nye undersøkelser viste med sikkerhet at jeg hadde 4 blodårer på hjertet som sårt trengte
litt omsorg av kyndige hender.

Den 23. var D-dagen.
Jeg ble klargjort for operasjon etter alle kunstens regler,
barbering av torso og kroppsvask.
Kl. 12oo ble jeg trillet inn til operasjon og kl.1530 ble jeg trillet ut igjen.
Da jeg kom til meg selv var jeg tilkoblet diverse slanger og ledninger og
verdens snilleste svenske pleier.
Hun ga meg massasje på mine vonde skuldre, en massasje som var gull verdt.
Drens og kateter ble etter hvert fjernet noe som ga en merkelig form for smerte,
det nærmeste jeg kan forklare det med er en form for «vakum» smerte.
Noe av det  rareste jeg har opplevd av smerte som egentlig ikke gjorde vondt.

Jeg hadde sagt ifra før operasjonen at jeg ikke var noen vanlig senge passient
så om kvelden den 23. kl. 21 stod jeg ved siden av sengen.
Om morgenen den 24 var jeg opp kl. 0730 og gikk i korridoren med en kopp kaffe
og pratet med pleierne og andre pasienter.
De var overrasket når jeg fortalte om når jeg ble operert.
Legen som opererte meg traff jeg på litt senere på dagen, han stoppet opp og sa at han syntes det var godt å se at jeg satt der og grodde.
Jeg fikk besøk av skipperen på barents Rescue som jeg jobber på,
alltid koselig med besøk.
Han hadde med seg blomster fra bedriften med ønsker om god bedring.
Telefoner fra slekt og venner fikk jeg hele tiden og det var godt.

De neste dagene gikk i blodprøver, blodtrykksmålinger, puls og målinger av veske inn/ut.
Det var blåsing i PEP fløyten og hoste øvelser.
Sykepleierstudentene fikk sette veneflon på meg selv om de bommet noen ganger,
uten øvelse blir de aldri flink så det syntes både jeg og de var greit.

Hele tiden ble man oppvartet av pleiere som smilte og hadde tid til en prat.
En pleier hadde fått med seg mine skulderproblemer og var innom om natten og ga meg smertestillende intravenøst mens jeg sov slik at jeg ikke skulle få «smertetopper» om natten.
En sykepleier ga meg og en annen pasient på rommet massasje med ibuksgel, himmel det var godt.
Etter mitt opphold på UNN kommer jeg antakelig til å bli forbannet om noen kommer med nedlatende uttalelser om sykepleierne på UNN.
Den femte dagen på UNN opprant med solskinn og flott vær,
Jeg skulle bli utskrevet og hjemsendt.
Det var litt vemodig men også godt å få lov til å komme hjem.
Jeg vil på nytt takke både leger og pleiere for utmerket behandling og service.

Hjemreisen den 28.
ble ikke helt som forventet, jeg skulle flys helt hjem,jippi, tenkte jeg,
bare vent du tenkte sikkert pasientreiser. 
Startet hjemreisen kl. 16oo fra Tromsø til Alta, byttet fly i Alta med ventetid.
Turen gikk fra Alta til Vadsø til Berlevåg til  Mehamn overflyging av Honningsvåg med påfølgende landing i Hammerfest hvor vi måtte vente på et fly fra Tromsø.
Når det flyet landet var vi klare til å ta fatt på en 2,5 timers tur med minibuss til Honningsvåg.
Jeg spurte mannen i luken om dette var måten å reise på for en som nettopp har hatt en hjerte operasjon og om det ikke hadde stått noe om dette på billetten?
Joda svarte karn, det stod at jeg trengte rullestol??
Jeg gjorde han da oppmerksom på at det ikke var noen rullestol utenfor flyet når jeg gikk av,
han sa da at det hadde de glemt av hvorpå jeg spurte om han syntes jeg trengte rullestol?-  nei.
Taxien kom og vi kunne ta fatt på siste del av hjemreisen.
Da jeg vel var kommet hjem hadde jeg vært på reise i ca.7 timer,
det sier seg selv at jeg var rimelig skutt og gåen etter denne (tor)turen.

Jeg har satt meg 2 mål i løpet av året.
Det ene er at jeg i løpet av sommeren skal være tilbake i kajakken.
det andre er at jeg skal dra på høstjakt.
Og som den stae typen jeg er så skal det mye til før noe stopper meg.

Nå sitter jeg hjemme og har det etter forholdene bra,
jeg blir godt ivaretatt av verdens beste sykepleier samboeren min ho Bjørg.
Yngste gutten i familien vet ikke hvordan han skal gjøre det godt nok for meg,
Han er snill han Patrik. 

Jeg er sykemeldt til den 22/3 og skal bare være hjemme og gro. 

6 kommentarer:

  1. Oi. Det var mykje på ein gong. Det har vore ein tøff haust og vinter skjønnar eg. Håpar du når måla dine! Lykke til med groinga framover! :)

    SvarSlett
  2. Men i - jeg hadde jo skrevet her, med god bedringønske og greier. Kanskje jeg strøk på en test om jeg er robot?

    Vel einivei - Det var da svarte for en start du fikk på året. Ønsker masse god bedring, og håper du når målene, både kajakk og jakt!

    SvarSlett
  3. Lene og Miamaria året starta dårlig men målan skal nås og såran skal gro det kan æ love.

    SvarSlett
  4. God betring, Lars! Padlehelsing frå Askvoll.

    SvarSlett
  5. Hei Lars! Det var litt av en start på året,å litt av en hjemreise. Kjenne æ dæ rett så e du i kajakken før sneen e borte. God bedring å ta det nu litt rolig i begynnelsen :)

    SvarSlett
  6. Så ikke denne før nå. Føler med deg. Vi har kommet i reparasjonsalderen. Hadde et slag i fjor sommer, men 3 dager etter full friskmelding i forrige uke bars det inn til fjerning av galleblæren så nå sitter jeg også og gror selv om inngrepet ikke er så alvorlig som ditt. Lykke til og god bedring. Ukrutt forgår ikke så lett :-)

    SvarSlett

Bølgelek mm.

Porsanger 28-30.4.2011 Slideshow: Kajakkern’s trip from Nordkapp, Finnmark, Norge to Reinøya (near Lakselv) was created by TripAdvisor. See another Lakselv slideshow. Take your travel photos and make a slideshow for free.