Totalt antall sidevisninger

fredag 17. oktober 2014

Høstferie 2014.


Da er Høstferien for i år over.


Jeg og min sønn Patrik hadde noen flotte dager inne på hytta i Laksefjorden.
Det har blitt en tradisjon å dra innover dit både sommer som vinter, høst og vår.
Det er kun på den svarteste vinteren at hytta får hvile i fred.
Høstferien er å regne som ei ekstra jakt uke, da med bare far og sønn.
I år hadde vi bestemt oss for å la kajakkene bli hjemme.
Vi skulle satse på å få hugget ved til i vinter.

Patrik var sagfører.

Da vi kom innover så vi at min bror hadde hjulpet oss mye, en diger haug med ved var sirlig stablet opp i vedboden. Vi hadde bare noen få bjørkelegger å sage opp, ca. en times jobb.


Stranda vår skal man ikke klage på.

Hva skulle vi nå foreta oss? En tur i fjæra ble til flere både med og uten våpen for blinkskyting.
Jeg hadde tatt med salongriflen så det ble flere runder med konkurranse plinking
Patrik har etter hvert blitt ganske god til å skyte men det er klart- han tuktet ikke gamlingen.
Måtte jo vise gjeldsarvingen hvordan ting egentlig skulle gjøres.

 Denne karen våkter eiendommen.

En tur etter rypa ble det selvsagt tid til, en flott tur selv om det ikke ble fugl.
Patrik var litt i lag med en kompis som også var på hytta til familien sin.
Om kveldene gikk tiden til kort og terningspill.
Jeg er jo en lesehest og det ble det også god tid til om kveldene.

Badstu vakten.

Flere kvelder satt vi ute på plattingen og så opp på den stjerneklare himmelen,
Forklarte han hvordan han kunne finne Nordstjernen ved bruk av Karlsvognen.
Vi speidet etter satellitter. Det er litt fascinerende å stå her nede på kulen vår og se satellitter haste over himmelhvelvingen mens rypa skratter oppe i skogkanten.
Nordlyset flammet over oss og sendte sitt trolske lys ned på fjell og fjord.
Vi fikk oss noen kalde netter og det var rim på bakken.

Gåsejakt området mitt.

Etter 5 dager fant vi ut at det fikk være nok for i høst.
Vi ryddet og vasket hytta slik at den skulle være klar til påsketuren som er starten
på et nytt år på hytta, en tradisjon siden 1968.
Vi kjørte hjem på tørre veier, ja selv Børselv fjellet var tørr og fin.
Var litt redd for at det kunne være snø og isdekke da jeg ennå ikke hadde skiftet over til vinterdekk.

Det blir vel en snartur innover i vinter før påske etter kvitrypa med riflen.

mandag 15. september 2014

Høsten er over oss.

Høsten er hær.

Nå er en flott sommer over og tiden jeg liker best er hær.
Høsten og tingene den bringer med seg av små og store gleder.
Noen er ihuga bærplukkere og ser frem til Multer- Blåbær og Tyttebær.
Jeg ser for min del frem til jakten etter Gås og rype.
Jess, ei gås.

Det er det jeg forbinder med høsten samt endelig å ha noen mørke stille og 
varme kvelder på hyttetrappen.
I år var det ekstra spennende om jeg ville tåle trykket fra hagla,
Etter operasjonen i vinter var jeg veldig spent, har plagdes i gjennom hele året
med smerter i øvre del av brystet.
Vel det var bare en måte å finne ut om jeg fortsatt stod for en trøkk,
haglen til kinnet og to tette.
Joohoooo, gikk greit det der, ingen smerter eller ubehag.
Alt lå til rette for en kjempe høst.
Fin tid, dårlig bilde.

Noen dager før Rypejakten startet var jeg inne i Laksefjorden etter Gås.
Ho var vanskelig i år men jeg fikk 2 gjess.
Mine to jaktkompiser dukket opp den 9. om kvelden som vanlig.
Det ble en skål, en god del mimring og en masse latter til historier fra 2013.
Neste morgen opprant med solskinn og svak vestlig vind, praktvær.
Vi gjorde oss klare, vi skulle som vanlig starte jakten ute på øya i fjorden.
Hundene er blitt vant til å være i båt under jakten så det var ikke et problem.
Utstyret ble losset og båten forsvarlig fortøyd før kursen ble satt mot nærmeste kratt.
Ryper var det nok av og i løpet av dagen hadde hundene nok å stå i med.

Man blir sliten av å spurte rundt i teigen.

Etter hjerteoperasjonen i vinter så er jeg ikke hundre prosent mobil i overkroppen
med den følge at jeg fikk meg noen kilevinker i overarmen.
Dette skjedde tre ganger og hver gang var det fordi våpenet fortsatte svingen etter
at kroppen hadde stanset. Armen var temmelig vissen etter den behandlingen.
Klokken tre på dagen fant vi ut at vi skulle gi oss, vi gikk ned til sjøen og heiv over
kaffekjelen, litt varm kaffe innabords før vi skulle krysse fjorden.
Litt grooming blir det alltid tid til.

Jeg så ikke hvem det var som slo men vedkommende traff meg i magen da jeg så at landtauet til dreggen
hadde løsnet i land og nå lå å fløt ute i lag med båten tredve meter fra land.
Dumt at det ikke finnes hjortedyr ute på øya vår for nå var rådyra gode.
What to do? Tankene for villig imellom ideene som myldret fram i hodene våre
men ingen bar frukter som var spiselig.
Jeg var nødt til å ringe min bror som var på land, riktignok uten båt men på land under tak.
Murphys lov gjelder over alt, også ute på en øde øy midt i Finnmark.
Det begynte å yre-så begynte det å regne for så å fortsette med striregn og liten kuling.
Det er hardt å være skipbrudden under slike omstendigheter.
Min gamle (nå avdøde) onkel bygde i sin tid et lite krypinn
på øya for å ha skjul og ly under slikt vær.
Dette hjemmesnekkrede teltet er nå i en elendig forfattning
men det holdt oss tørre til hjelpen kom.
Dårlige boforhold på øya.

Det hele endte med at vi måtte kontakte min fetter som kom oss til unnsetning.
I regn og vind var han en reddende engel og fjorten Ryper ble det på oss første dagen,
ikke dårlig tatt i betraktning at man hadde så mye uflaks.
Om kvelden fikk jeg selvsagt og som seg hør og bør servert historien
om den gangen skipper knutelaus var på jakt.
Skal man ligge flat så er ikke dette den verste plassen å flate ut på.

Neste morgen lå jeg flat, tett i hele hodet og i generelt dårlig form.
Kompisene dro til fjells med hundene mens jeg lå under pleddet og spilte død.
Utpå dagen kom de tilbake med to Ryper, begge skutt av samme mann.
Det vil da si at jeger bombom ikke fikk liv den dagen som da ble et tema om kvelden.
Kveldene ja de må jeg kanskje fortelle litt om: Det har seg slik at vi alltid er fem jegere
med på tur første jaktuken. Det er vi tre kameratene pluss han Braastad og han Amundsen.
Disse to krabatene klarer vi ikke å lyve full men de blir matt og tom før uken er omme.
Frisering på hytta er skamklipping.

Dag tre ankommer grå og vindfull og jeg ligger på sofaen, jeg har fått manneinfluensa.
Kun en kvinne som har født et barn i setefødsel uten pressrier har en anelse hvor vond denne sykdommer er.
Jegerne gjør seg klar til å dra til fjells mens jeg skal ligge for døden på sofaen.
De roper hade og jeg takker for alt og lukker øynene.
De kommer tilbake etter en kort stund med en Rype hver, de har hatt en pow wow
og vedtatt uten skipperen tilstede at jakten for min del er over og at håpet er at vi
skal ses igjen ved en senere anledning hvis jeg overlever.
Gåsa flåes.

Utbyttet den første jaktuken ble da 18 Ryper og to Gjess,
av dette fikk jeg 5 Ryper og to gjess + manneinfluensa.
Det var bare og hive seg rundt og klargjøre for avreise.
Jakt turen var over for min del, episode en var slutt.
men det finnes en episode to hvis bare ikke helsen svikter.
Alt dette og mer til vil tiden vise.

Vakumpakket snadder.

Nevnte jeg foresten at jeg fikk manneinfluensa midt i jakta?
Det var alt, resten var det hele.



torsdag 4. september 2014

Blir noen av vår familie værende i Laksefjorden for fremtiden?



Vi er bosatt over hele landet, det prates ulike dialekter rundt bordet. Langbeint er de fleste, dem har vokst sine forfedre over hau. Det er nesten så man ikke skulle tru at dem alle stammer fra Østre Eikvik, en liten plass, vest for Nyheim i Friarfjord.



Sommeren 2014 var deler av Eikvik slekta samlet mellom 15 – 19. juli.  Av praktiske årsaker, slo vi leir på Hammernes. Her ble rundt 25 stykker fordelt på hus og hytte.



Foruten det sosiale, hadde samlingen også en annen og større mening, det skulle foretas urnenedleggelse av vår tante Magnhild i Lebesby den 16. juli. Her er mange av vår familie og slekt stedt til hvile gjennom generasjoner.
Da seremonien på kirkegården var avsluttet, dro vi hjem hvor det ble servert middag, kaffe og kaker. Man kan ikke bare spise, utover kveldene ble utbrakt noen skåler. For og aktivisere så mange mennesker, ble det fisketurer, padling og fot turer i nærområdet. Det ble en fiskemiddag på oss. En kveite på rundt 6 kilo ble stekt og småsei ble kokt. Bursdag ble også feiret, med kake og lys. 



Slike samlinger gir også andre perspektiver. Etter hvert som familietreet endres, så innebærer det en gradvis takk og farvel til Laksefjorden. Jeg trur ringen slutter om en generasjon. Av våre etterkommere, trur jeg få, om noen kan tenke seg å komme hit til fjorden som fastboende eller ferierende hyttefolk. Dette treffet har bare styrket min oppfatning i så måte. Til det bor de fleste for langt unna Finnmark. Dem er vokst opp sørpå, i by nære områder. Har kun vært her sporadisk. Det bidrar ikke til tilknytning.

Når jeg ser dem slite med å forsere en bekk, uten å bli våt på beina. Eller snubler i tuer, fordi dem er vant med å gå på slett underlag. Da forstår man at det er mer en bare tilknytning som er til hinder, hele kulturen er fremmed for dem.

Da vi vokste opp, var ikke bil og syden ferie noen alternativ. Det var å feriere i landsdelen, ofte der en av foreldre kom fra. For oss ble det Hammernes i Laksefjorden. Denne oppveksten, bidro til å skape en uforklarlig tilhørighet til vårt barndoms paradis.
Slik er det ikke lenger, nå reiser den oppvoksende slekt til fjerne himmelstrøk, flere ganger i året. Folk er blitt mer urbanisert, man søker etter annet en fjord, fjell og stillhet. Man søker etter det pulserende liv, både i arbeid og fritid. Man kan være kritisk til det, men slik er utviklingen. Sett i et slikt lys, er det til å forstå at Laksefjorden ikke lenger er noen alternativ. Her som den digitale verden ennå ikke er utbygd, hvor man i enkelte tilfeller må søke seg til fjelltopper for å nå ut til omverden. Eller den til deg.



Hvor næringslivet er rimelig ensidig, der fiske oppdrett er eneste alternativet til arbeid.
Langt mellom hus og folk, er det også. Nærheten til naturen er til gjengjeld stor.
Skole og fritids tilbud, er svært begrenset. Kort sagt, å bo her, er en reise tilbake i tid.

Det er mulig min glasskule tegner et feil fremtidsbilde. Det er derfor bare å håpe at noen i familien hopper av den urbane utviklingen og viderefører vår arv. Enten som fastboende eller ferierende hyttefolk som meg. Å kutte båndene til vår fjord, etter flere hundre års tilstedeværelse, ville hvert trist.


Tekst: John. Bilder: Lars.

lørdag 16. august 2014

Arctic race of Norway 2014.


Nå har vi hatt verdens sykkelelite på en snarvisitt på øya.
De kom halsende fra Hammerfest til Nordkapp i et vilt driv.
Rittets første dag var Torsdag, Torsdagen startet med et mosjonsritt fra Honningsvåg til Nordkapp.
Deltakere som bør nevnes er: Vår egen ordfører Christina Hansen og nestleder i AP Helga Pedersen.


Den neste begivenheten var SNN's mini Arctic race for barna.



Patrik nr 022 i startgropen.
De skulle sykle
1 - 3 runder rundt
i sentrum av Honningsvåg.
Det var stor stemning før og
under løpet hvor speaker
ivrig kommenterte innsatsen 
til hver enkelt deltaker.
Målgang og medalje på han Patrik.
Det stod ikke på innsatsvilje.
Flat i svingen. 



Byen var pyntet til trengsel
og fantasien var det ingen mangel på.

De to bildene ved siden av var laget av 
Erica Haugli og består av skosåler.  


 Dette maleriet er malt av Trond Nørstad.






Ellers hang det lakkerte og stivpyntede sykler over hele byen og kommunen. 




Sykkelrytterne ankommer Honningsvåg.




De hadde sånn fart at det var bare et sus så var de forbi der vi stod, og så bar det opp mot Nordkapp. 






De to i teten lå langflat i krysset ved førstevann.


På dag to var det klart for start fra Honningsvåg til Alta.

Katusja med Kristoff til venstre.

Det var først en presentasjon av rytterne samtidig som de skrev seg inn.
Intervjuer ble gitt og gaver ble overlevert.
Så..etter noen minutter stilte rytterne seg opp klar til start.
Alle de fremmøtte var med på nedtellingen til starten.

Starten er gått. 

 På tur igjennom sentrum.

 Rytterne kom tett som haggel mens publikumet jublet.

Håper på å få se dem igjen til neste år.

Det ble liksom litt tomt etter at rytterne hadde forlatt startområdet.


Alt i alt var dette et lyspunkt i kommunen nå når høsten nærmer seg med kvasse klør.
Vi får håpe at de ser seg nødt til å gjenta denne sykkelturen til neste år.








lørdag 9. august 2014

En god sommer.


Tittelen på innlegget er en god beskrivelse av sommeren i år.
Temperaturen har ligget på rundt 20 grader i hele juli.

              Sommerferien startet med urnenedleggelse av tante Magnhilds urne.
            Magnhild var min mors tvilling søster.
Seremonien fant sted på Lebesby kirkegård i strålende solskinn
og med den nærmeste familie tilstede.  


En selfie som det heter så fint tatt på seigrunnen utenfor hytta.


Jeg har vært på fisketurer både på sjø og land men den som hadde den beste fiskelykken var ho Laila, ho fikk en kveitlapp på rundt 4 - 5 kilo.
Den ble stekt og servert ilag med både stekt og kokt sei, et nydelig måltid ble det.



Patrik med flyndre på pinne.

Bærtur har det også blitt selvom jeg i hele mitt voksne liv har sagt at: bær plukker jeg ikke- aldri- ikke på vilkår, men så trakk jeg det korteste strået imot min samboer.
Altså ble det bærtur på en ihuga motstander av bærplukking.
Når jeg tenker meg om så fikk jeg den beste opplevelsen på bærturen da ho Bjørg ble angrepet av jordveps. hi hi hi.



Så kom ho Linda (min datter) innom med han Ruben, det var koselig med besøk av barn og barnebarn.


I år fikk vi endelig montert opp solcelleanlegget på hytta.
Et historisk øyeblikk da jeg var den første til å tenne et elektrisk lys i hytta som ble oppført på 50 tallet.


Fisketur med stang etter sjørøya ble det, og fangst ble det og. Var så heldig å sitte igjen med 3 sjørøye.
Å ha med sæ yngstekaren var også kos, fikk både fisket og padlet ilag med han.
Ikke var han så mye plaget av den hærsens høysnuen heller.
Han fikk kjørt både firhjuling og dirtbike.


Det oppstod en feil i denne gadgeten

Bølgelek mm.

Porsanger 28-30.4.2011 Slideshow: Kajakkern’s trip from Nordkapp, Finnmark, Norge to Reinøya (near Lakselv) was created by TripAdvisor. See another Lakselv slideshow. Take your travel photos and make a slideshow for free.