Totalt antall sidevisninger

søndag 27. mars 2011

Storbukt- Nordvågen 27.3-2011

Enkelte tette snebyger.

I dag tok Magnus og meg den siste turen i lag på 3 uker.
Jeg reiser på jobb og blir borte til den 15. April.
Magnus inne i  snekovet.

Turen gikk fra Storbukt via Honningsvåg til Nordvågholmen.
Et nydelig vær med enkelte snebyger og Havdønninger fra nord.

Litt tull i fjæra ble det tid til rundt Nordvågholmen.
Her er det Magnus som tuller rundt i tangen.

Det ble trent litt på svingteknikker og forsjellig.
Kl.1830 var turen over og vi kunne "krype" ut av kajakken
nedenfor huset mitt.

2 bilder for å vise hvordan været kan skifte fra sol til tett kov på minuter.


mandag 21. mars 2011

Kamøyvær - Opnan.

Restene etter moloen i Opnan.

Opnan er et gammelt fiskevær som ble fraflyttet før andre verdenskrig.
Der bodde det familier året rundt og livnerte seg av fiske.
De hadde butikk, post og egen kirke med kirkegård.
Nå er det bare molo rester som ligger igjen,
Den har sjøen brukket i stykker og slengt rundt omkring.
Opnan var målet vårt i dag.
Vi kastet loss kl. 14 30. og satte kurs for Midternæringen som ligger
midt i mellom indre og yttre trevika.
Vi hadde noen flotte surfer utover fjorden.

Ute fra opnan har man full utsikt mot Norkynhalvøya og i klart vær er det 
ingen problemer å se helt til Gamvik.

Nærmest har vi Helnes fyr deretter kommer Sværholdt og bak det igjen- Nordkyn.

Kl. 15 30. passerte vi Trollvika før vi kom til Reinvika.
Opnanhaugen passerte vi kl. 16 00.
Magnus i Opnan. Sværholdt ses i bakgrunnen.

Etter 15 min. pause satte vi ut med kurs for Kamøyvær.
Da var ikke været helt med og vi fikk kraftig motvind.
Det var godt å komme til Kamøyvær for så å gå inn til en annen Nordkaper
han Hugo, vi fikk servert kaffe og han fikk en turbeskrivelse i retur.
En feiende flott tur og vi er heldige som får lov til å ta del i slike opplevelser.



søndag 20. mars 2011

Stiv kuling 20.3-2011

I dag fant vi ut at det ville passe med en bølgetur
ute på Storbukta, rett ved hvor jeg bor.
Vinden var mellom 16- 18 sekundmeter og sjøen var tildels grov.

Litt medvindspadling ble det og vind var det nok av.
Hans kom også utpå, han hadde padlet fra Honningsvåg i tildels kraftig sidesjø.
Da vi hadde baljert litt i skavvelsjø og sterke vindkast fant vi tiden inne til å
returnere tilbake til flytebrygga til Stofi (en lokal Fiskeindustri).

Inne ved brygga bare måtte jeg ta rulla mest for gøy og litt for å plage kompisene.
Vel hjemme ble det servert lapskaus til idiotan som finn på noe så sykt.
Vi var fornøyd og i morgen skal Magnus på jobb så da blir det vel godt vær igjen.
Hans Magne. (Ilustr.foto)
Magnus (Ilustr.foto)
Lars (Ilustr.foto)

lørdag 19. mars 2011

Måneskinnstur.

Det var ganske mørkt med litt snø i luften da vi startet ut.

Største fullmåne på 20 år hørte jeg på radioen,
dette måtte man bare utnytte.
Det var det vist flere som tenkte men få- om bare to-
som gjorde noe med.
Han Magnus var selvfølgelig med på påfunnet.

Det var så mørkt at vi nesten ikke kjente værandre.

Vi satte kursen mot Trollholmen (et høvelig navn i bekmørket).
Det var så mørkt at for å føre en samtale så måtte vi rope til værandre,
det hjalp ikke at vi lå i flåte.
Best som vi satt i svarteste natta forsvant skyene som dugg for.....månen.
Turen kunne fortsette i et glimmrende måneskinn,
Månen var så stor at man skulle tro man kunne ta på den.

På holmen i Torvhamna.
Dette er virkelig måneskinn.


Turen gikk fra Torvhamna over fjorden tilbake til Østerelva 
hvor vi avsluttet turen.





Brukeromtale av TM Greenland

Kajakken er 545cm lang og 50cm bred.
Den har en vekt på 18 kilo.
Og har en totalvekt på 100 kilo inkludert padler.

Første møte.
Kjøpte en brukt Greenland i Desember, Den kom til meg i stiv kuling og regn, var svart som arvesynden og like lunefull som en villhest skulle det vise seg. Et syn for guder var hun. Hun så faktisk ut som noe som Lockhead hadde skrudd i hop og skulle montere vinger på.
Har padlet den i vinter og har brukt den i mye godt og en masse dårlig vær.
Det første som slo meg var at den var veldig trang i sittebrønnen. Jeg er ikke noen stor og ruvandes kar med mine 76 kilo fordelt på 167cm og fotstørrelse 43.
Det var likevel til stor forbauselse både for meg og kompisen at det skulle være så vanskelig både å komme seg ned i og ikke minst ut av denne flisa av en kajakk når den lå på vannet. Ved å bruke åra som støtte fra kajakk til sandstrand så gikk det på et vis.
Førsteinntrykket var : hva i det heiteste helv… er det jeg har kjøpt meg? Mine føtter rakk akkurat fra bunn til oppunder dekk.
Nå skal det sies at da jeg fikk henne i hus kunne Jeg ikke rulla på et skikkelig vis og Cowboy reddning var bare å slå ifra seg først som sist.
Med det lave bakdekket ville cokpiten fylles med sjø straks jeg prøvde meg på den. Med årepose reddning var det samme nøa: sjø i cockpit med en gang. Da var det bare en ting man kunne gjøre og det var å lære seg rulla. Hadde lært det grunnleggende på et teknikk kurs i Alta. Takk Bjørn Hansen for at du lærte meg det.
Vel- ut på havet med meg og nyanskaffelsen og på hau, Ut av kajakken og til lands for et nytt forsøk.
Ut på havet bar det igjen…………..og på hau, Det var da som bare fa………… En titt rundt i teigen for å se om det stod noen med kjæften på skjeiva å hånflirte, men det velsigna mørket og snøfokket skjulte meg og min kjære.
No skal jeg vise deg tenkte jeg og krøp opp i kajakken igjen, denne gangen er det jeg som vet hvor skapet skal stå-jau-jau.
Mens dette pågår sitter kompisen i sin CD Storm med store øya og stirrer i vanntro på meg mens jeg balerer med mitt. Han holder klokelig kjeft.
Nåvel: Ut igjen med skamplagget, denne gangen padlet jeg som en drøm....... i 30 sekunder før jeg så noe fint og fjongt på sandbotnen da var det med hekken opp og hauet ned og ut av kajakken.
Sa jeg ut av kajakken? Den tøtta hadde denne gangen bestemt seg for å sette meg på plass eller? Holde meg på plass er vel det rette ordet.
Full kiling i cokpithollet. Hekken mot bakre kant og lårene opp mot framkanten, prøvde rulla først med åra- så uten, 3 ganger opp og supe luft til jeg fjerde gangen fikk tak i baugen på Stormen. Dette ekteskapet så ikke ut til å kunne vare lenge hvis hun skulle fortsette sitt virke på denne måten.
Kompisen var fortsatt klokelig stille.
Kunne ikke huske å ha lest noen advarsel i diverse fora om at denne tildels farlige tildragelsen kunne skje.
Så var det inn til lands igjen og prøve på nytt. Jeg er av den typen som nekter å gi opp.
Så stod jeg der- sliten og til dels kraftig forbannet. Skulle ikke jeg klare å hanskes med denne tøtta på bare 18kg?
Etter å ha hatt et strategimøte med meg selv (kompisen kom klokelig ikke i land) og min kjære Greenland kom vi til en våpenhvile avtale.
Etter denne samtalen virka både jeg og frøken vriden roligere. Fikk faktisk padlet henne fra start til slutt uten uhell av noe slag, rulla ble etterhvært lært og vi har hatt mange turer i mang slags vær.
Håndtering.
Kajakken er veldig responsiv ved tilting og uhyre retningsstabil med senkekjølen nede. For å unngå weathercocking senker man kjølen etter behov trinnløst.
Den er nok ikke designet for brottpadling(Skjærsnubling- Steinhinking og lignende) til det er den for tynn i godset les: svakt bygget.
Men til surfing i vindbårer er den SYYYK. Den farer av gårde straks den får en dytt i hekken. Lett å styre under surf er den også. Har hatt surfer med den med sjø opp på fordekket uten problemer.
Det finnes i dag bedre båter til dagsturer, Men kombinasjone rull- tull og tur duger den bedre enn mange andre. Som rullekajakk tror jeg man skal lete lenge etter en tilsvarende. Med sine 18 kilo er den i tillegg en fryd å slenge på takstativet.
Utstyr.
Pedalene er gode men man vil ha problemer med å justere disse fra cockpit under de første turene. Når man har lært denne damen å kjenne går det bra det også. Senkekjølen betjenes med en hendel på babord(venstre) side av cockpit. Har ikke hatt problemer der, litt verktøy på boks i ny og ne gjør susen. Selve senkekjølen er en finne så stor at det for noen kan se litt dumt ut men den fungerer som planlagt. Det virker på meg som at det ikke er brukt for mye glassfiber i produksjonen av senkekjølkassa. En gang da kjølen kilte seg tok jeg tak i den og dro den ut med den følge at det brakk løs et stykke av kassa.
Det ble da et åpent hull ned til kjølen og stykket va kjemisk fri for duk.
Synes kanskje dekksriggen kunne vært litt bedre med tanke på reserveåre. Gummilukene fra kajakksport er som de alltid er- tett. Lårstøtter trengs ikke i denne båten da den er såpass trang. Savner kanskje håndtak i baug og hekk men den er så spiss i begge ender at det ikke har vært aktuelt å ettermontere disse.
Pakking.
Pakking av denne kajakken er et lite no- no. Med en totalvekt på 100 kilo sier det seg selv at pakkrommene i beste fall er små og fra bakluken og akterover nesten fraværende. Dette er ikke en båt for langtur, dagsturer derimot er den bra til. Brødskiven bak og termosen fremme så har du pakket skuta. Ekstra klær og sko er det også plass til men da er det fullt.
Dekkslast ser jeg på som uaktuelt i hvert fall med min vekt da sjøen på tom kajakk mangler 1 cm for å ligge over bakdekket.
Konklusjon.
Kajakken som etter min mening er en kopi av en Grønnlandsk ”jaktkajakk”er veldig responsiv når det kommer til tilting.
Den er veldig lettpadlet men er nok ikke en kajakk for en voksen nybegynner. Tror nok at den kan være en dugandes ”barnekajakk”. Skal sjekke dette opp i sommer med min sønn som ”sjefstester”.
Den ruller som en gud, det er nesten så man ikke trenger å tenke tanken før man er på rett kjøl etter velt. Man kan legge seg flat bakover på bakdekket uten at sargen kommer i veien for korsryggen. Den er vel trang i fotenden for føtter over 43 og er du nybegynner så er ikke oceancockpit den beste løsningen. Skal man absolutt ha en Greenland ville jeg nok gått for en touring utgave som er 3 cm bredere og har en totalvekt på 130kg samt at den har keyhole cockpit og lårstøtter.
Etter min mening er TM Greenland LC en morsom og leken kajakk.
Bare så det er sagt så berget vi ekteskapet og lever nå i harmoni og fred med hverandre.

Brukeromtale av Cobolt Origo.

Natt til den 13/4-09 mottok jeg Cobolten etter mange dagers venting.
kl.0200 klappet godsbåten til kai og Origoen ble forsiktig båret på land.
All mulig skryt til både mannskap og rederiet Nordlines.
«Bobbleplasten» hadde ikke et eneste rift i seg, meget bra når man tenker på at de er innom alle plasser hvor det finns ei kai.
Kajakken ble pakket ut den 13. om dagen.( måtte vente til det ble lyst).
Båten ble pakket ut under oppsyn av min fotograferende sønn.

Seteryggen er hengslet fremme ved hoftebenet, jeg var litt skeptisk til denne løsningen.
Det skulle vise seg at dette fungerte veldig godt, god støtte i korsryggen og den fjeret unna når man la seg bakover på dekket.
Bakre kant av cokpit var såpass langt bak at den heller ikke var i veien.
Strikkene på både fram og bakdekk er solide med skikkelige nedsenkede innfestinger.
Jeg skulle heller villet ha nett av strikk på framdekket da dette letter sikkring av vanntette bokser - Gps- mobil- kamera og lignende.
Ble litt skeptisk da jeg fikk se den lave baugen, tenkte med en gang på motsjø.

Montering.

Roret var pakket ned for seg selv og var oppbevart i det bakre store skottet.
Alle snorer var montert, det var bare å ta ut snurren og hekte det på.
Den gjennomgående rorkulten i rustfritt syrefast stål var sikkret med bolt og låsemutter,
også dette i samme matriale.
Pedalene ble justert med den fastmonterte sveiven slik at de hadde rett følt avstand.
Dette må justeres før bruk.
Pedalene er sentrert i midten av kajakken, fastmontert i sparkebrettet.
Sparkebrettdelen var etter min smak litt for bratt, mulig dette er en vanesak men jeg ser for meg å fikse på dette med en form for kiler under helene.
Oppdaget at sikkerhetslinene til samtlige luker manglet, dette gjalt også strikket til seteryggen.
Dette vil bli tatt opp med forhandler som også står som ansvarlig produsent.

BRUK.

Den 14/4-09 var ego og «på toppen» ute en tur.
En kombinasjon av rekreasjon og test.
Det første jeg oppdaget da jeg stod i kajakken ved flytebrygga var «fy fa...» hvor stødig denne 52 cm. brede/smale kajakken er. «På toppen» smilte litt sjevt ved synet og utsagnet.
Han var vel litt imponert selv.(Han paddler en Current design Storm).
Finjustering av pedaler var neste trekk.

Vel vel- I tett snøkov satte vi kursen utover mot noen brott for å virkelig teste denne skuta.
Den tok motsjø som en drøm. Det gamle problemet med at vannspruten stod i mot paddleren når sjøen traff fremmre lukekant er helt borte takket være heving av fordekket.
Formen på baugen gjorde at den kvittet seg med vannet før den nådde cokpit.

Et smil begynte å forme seg i annsiktet mitt, litt tidlig skulle det vise seg.
En brottsjø overrasket meg og tumlet sidelengs over en smilende intetanende 71',
det ble hvitt og det bar rundt og ut av cokpit.

Kaffekannen fløt avgårde(manglende nett på dekk) i lag med luen.
Foretok en «cowboy» reddning med full cokpit uten problemer i tungsjøen.
Pumpet ut halvparten av vannet og paddlet i smulere farvann.
Origoen var litt vinglete halvfull av vann men ikke mer enn forventet.

Ut av skuta, tømme båten- dette var enkelt da det mellom skottet bak cokpit og cokpitring er et «gap» på noen cm. Dette «gapet» var fylt igjen med en slags gummiskum med lukkede celler. Ny «cowboy» reddning denne gangen tom, båten var stødig som alle fjellene.
Ble sittende på bakdekket litt for show, den lange keyhole formede cokpiten gjorde innstigningen problemfri.

SKOTT OG LUKER.

Alle vanntette skott var akkurat det- vanntett.
Samtlige luker er fra kajakksport. = Kvalitet.
Begge hoved lukene er ovale. Dette er et smart trekk da det letter inn/utlasting betraktelig.

Dagluka bak cokpit er heldigvis fraværende til fordel for et større hovedrom bak.
Den har en dagsluke forran cokpit. Denne kunne med fordel vært dypere på midten i stedenfor bred som nå. En «Snyltekopp» blir liggende under luken da det ikke er plass for den ute i sidene av dagluka.

Luken som er montert forran pedalene ser jeg på som noe positivt.
Man kan da benytte seg av denne «dødsonen» til last. Husk vanntett pakksekk da dette er forran i cokpit. Luken er i seg selv vanntett.

COKPIT.

Seteryggen er festet med en gjennomgående bolt ut i sidene av cokpitringen, på denne måten blir dette et hengsel som fungerer bra.
Strikket i nedkant av seteryggen sørger for å bringe ryggen på plass etter entring eller rulle.
Denne seteryggløsningen virker solid og gjennomtenkt.

ROR.

Kajakken responderte kontant på rorutslag, mulig dette kan tilskrives det vingeformede roret
istedenfor rorutslag. Hva vet jeg, er ikke så inne på slike ting.
Innfestingen til roret er i rustfritt syrefast stål.
Gjennomføringene til styrelinene er pent gjort med «muffer» som linene løper igjennom.

PEDALER.

Pedalene/Sparkebrett er i henholdsvis vannfast fine'r og plast, i seg selv ikke en dårlig kombinasjon
men tiden vil vise hvor sterk denne kombinasjonen er.
Justeringen av pedalene gjøres ved at man dreier på en sveiv, dette gjør at det er mulig å justere pedalavstand på milimetern.
Når jeg har funnet den opptimale innstillingen kommer jeg mest sannsynlig til å fjerne sveiva og den tilhørende gjengestaven da denne kan bli litt i veien ved entring med årepose.

FINISH.

Har hørt mye negativt ang. Finishen. Kajakken jeg mottok hadde ikke(som jeg kunne se) noen
negative trekk i så måte.
Både ut og innvendig finish var bra.
Hvis det skulle være noe å si om dette temaet så må det være de gjennomgående skruene til dekk riggingen, disse skruene var smurt inn med silikon mot vann eller oppskraping/ riving av klær.
Disse skruene kunne med fordel vært plastet inn.


KONKLUSJON.

Jeg annser ikke dette for å være en»nybegynner» kajakk, men du trenger heller ikke være
helt fullbefaren i dette gamet.
Det heter «du får det du betaler for» til dette kan jeg si at med denne kajakken får du det og kakken til. Cobolt skal ha takk for at de har hørt på brukerne.
Alt i alt et flott og godt kjøp.

Mvh. En fornøyd 71'.

torsdag 10. mars 2011

Veidnes - Storbukt 10/3- 2011

På tur til Altsula.

I dag mens jeg satt og pratet tull med han Hugo over en kopp kaffe
ringte telefonen.
Magnus var på tråden- om ikke vi skulle ta oss en tur i kajakkene
for en gang skyld?
Ut med han Hugo og på med utstyret,
jeg var klar med en gang.

Magnus i medvind og tung sjø.

Det blåste 15mps på det verste men vi lot oss ikke affisere av det.
Etter en pause på Altsula på en plass kalt Tofta tok vi fatt på den verste delen
av turen som er rundt Steinviknæringen.
Med vind fra syd sydøst, tungsjø fra Nordøst og straum
så er ikke dette stedet for bildetaking og lek.

Magnus under ilandstigning ved Tofta.

Støttetakene satt tett som haggel alt mens kajakken ble kastet hit 
og dit i vind og bårer.
Det kjentes godt å komme i le bak moloen i Honningsvåg etter 2,5 timer.

Sjåføren på cobolten.

Vi var begge enige i at vi egentlig hadde hatt en fin tur
og vi fant ut at det ikke er så lange biten mellom sinnsykt morsomt
og bare sinnsykt.

Sjåføren på Artisanen.

Magnus tok med seg GPS`n men som "vanlig" glemte
han å sette inn nye batteri.
Han synes det er greit sånn fordi det er så mye lettere å plages da.
Det var to slitne herremenn som ankom Storbukt,
men vi holdt hodet kaldt og høyt hevet.
Gleder oss til neste tur.
En sjerne er født.



tirsdag 8. mars 2011

Skibsfjorden 8/3-2011.

Starten i Østerelva.

Da jeg våknet i dag tidlig var det til en hissig telefonkiming,
det var han Magnus som hadde mareritt om at jeg ikke ble med på tur i dag.
Fikk roa han ned såpass at jeg fikk forklart at: joda tur blir det.

Før han nådde å innfinne seg hos meg dukket han Hugo opp
til den sedvanlige kaffe koppen med tilhørende historier.
Han kunne ikke bli med i dag men ønska oss god tur.

Alt utstyr ble pakket i bilen min da pickupen til han Magnus
ikke har påmontert takstativ ennå.
Etter mye styr for å få opp dørene på sleden min var vi på vei
til garasjen hvor vi har lagret kajakkene.
Rare menn i rare farkoster.

Vi annkom Østerelva i Skibsfjorden i solskinn og lett bris,
over oss skreik måsen og ønska både oss og våren velkommen.
Vi padlet med rettning mot nord og vinden i ryggen.
Det gikk unna i ei salig fart.
På Vestsiden av fjorden satt Haren oppe i bakkene og solte seg,
de tok oss ikke så høytidlig men bare kjikka dumt på disse
rare menn i disse rare farkoster.

Magnus i sin Artisan.

Det er nydelig å sitte i kajakken blandt snedekte fjell og kjenne sola varme
nakke og rygg, det er helt klart at vi nå er på vei inn i ei nydelig tid på året.

Turen varte bare ca. 2 timer men du store verden det er balsam for sjæla.
video
video
At det våres er det ingen tvil om.


Det oppstod en feil i denne gadgeten

Bølgelek mm.

Porsanger 28-30.4.2011 Slideshow: Kajakkern’s trip from Nordkapp, Finnmark, Norge to Reinøya (near Lakselv) was created by TripAdvisor. See another Lakselv slideshow. Take your travel photos and make a slideshow for free.