Måneskinnstur.

Det var ganske mørkt med litt snø i luften da vi startet ut.

Største fullmåne på 20 år hørte jeg på radioen,

dette måtte man bare utnytte.

Det var det vist flere som tenkte men få- om bare to-

som gjorde noe med.

Han Magnus var selvfølgelig med på påfunnet.

Det var så mørkt at vi nesten ikke kjente værandre.

Vi satte kursen mot Trollholmen (et høvelig navn i bekmørket).

Det var så mørkt at for å føre en samtale så måtte vi rope til værandre,

det hjalp ikke at vi lå i flåte.

Best som vi satt i svarteste natta forsvant skyene som dugg for.....månen.

Turen kunne fortsette i et glimmrende måneskinn,

Månen var så stor at man skulle tro man kunne ta på den.

På holmen i Torvhamna.

Dette er virkelig måneskinn.

Turen gikk fra Torvhamna over fjorden tilbake til Østerelva 

hvor vi avsluttet turen.