Totalt antall sidevisninger

mandag 15. september 2014

Høsten er over oss.

Høsten er hær.

Nå er en flott sommer over og tiden jeg liker best er hær.
Høsten og tingene den bringer med seg av små og store gleder.
Noen er ihuga bærplukkere og ser frem til Multer- Blåbær og Tyttebær.
Jeg ser for min del frem til jakten etter Gås og rype.
Jess, ei gås.

Det er det jeg forbinder med høsten samt endelig å ha noen mørke stille og 
varme kvelder på hyttetrappen.
I år var det ekstra spennende om jeg ville tåle trykket fra hagla,
Etter operasjonen i vinter var jeg veldig spent, har plagdes i gjennom hele året
med smerter i øvre del av brystet.
Vel det var bare en måte å finne ut om jeg fortsatt stod for en trøkk,
haglen til kinnet og to tette.
Joohoooo, gikk greit det der, ingen smerter eller ubehag.
Alt lå til rette for en kjempe høst.
Fin tid, dårlig bilde.

Noen dager før Rypejakten startet var jeg inne i Laksefjorden etter Gås.
Ho var vanskelig i år men jeg fikk 2 gjess.
Mine to jaktkompiser dukket opp den 9. om kvelden som vanlig.
Det ble en skål, en god del mimring og en masse latter til historier fra 2013.
Neste morgen opprant med solskinn og svak vestlig vind, praktvær.
Vi gjorde oss klare, vi skulle som vanlig starte jakten ute på øya i fjorden.
Hundene er blitt vant til å være i båt under jakten så det var ikke et problem.
Utstyret ble losset og båten forsvarlig fortøyd før kursen ble satt mot nærmeste kratt.
Ryper var det nok av og i løpet av dagen hadde hundene nok å stå i med.

Man blir sliten av å spurte rundt i teigen.

Etter hjerteoperasjonen i vinter så er jeg ikke hundre prosent mobil i overkroppen
med den følge at jeg fikk meg noen kilevinker i overarmen.
Dette skjedde tre ganger og hver gang var det fordi våpenet fortsatte svingen etter
at kroppen hadde stanset. Armen var temmelig vissen etter den behandlingen.
Klokken tre på dagen fant vi ut at vi skulle gi oss, vi gikk ned til sjøen og heiv over
kaffekjelen, litt varm kaffe innabords før vi skulle krysse fjorden.
Litt grooming blir det alltid tid til.

Jeg så ikke hvem det var som slo men vedkommende traff meg i magen da jeg så at landtauet til dreggen
hadde løsnet i land og nå lå å fløt ute i lag med båten tredve meter fra land.
Dumt at det ikke finnes hjortedyr ute på øya vår for nå var rådyra gode.
What to do? Tankene for villig imellom ideene som myldret fram i hodene våre
men ingen bar frukter som var spiselig.
Jeg var nødt til å ringe min bror som var på land, riktignok uten båt men på land under tak.
Murphys lov gjelder over alt, også ute på en øde øy midt i Finnmark.
Det begynte å yre-så begynte det å regne for så å fortsette med striregn og liten kuling.
Det er hardt å være skipbrudden under slike omstendigheter.
Min gamle (nå avdøde) onkel bygde i sin tid et lite krypinn
på øya for å ha skjul og ly under slikt vær.
Dette hjemmesnekkrede teltet er nå i en elendig forfattning
men det holdt oss tørre til hjelpen kom.
Dårlige boforhold på øya.

Det hele endte med at vi måtte kontakte min fetter som kom oss til unnsetning.
I regn og vind var han en reddende engel og fjorten Ryper ble det på oss første dagen,
ikke dårlig tatt i betraktning at man hadde så mye uflaks.
Om kvelden fikk jeg selvsagt og som seg hør og bør servert historien
om den gangen skipper knutelaus var på jakt.
Skal man ligge flat så er ikke dette den verste plassen å flate ut på.

Neste morgen lå jeg flat, tett i hele hodet og i generelt dårlig form.
Kompisene dro til fjells med hundene mens jeg lå under pleddet og spilte død.
Utpå dagen kom de tilbake med to Ryper, begge skutt av samme mann.
Det vil da si at jeger bombom ikke fikk liv den dagen som da ble et tema om kvelden.
Kveldene ja de må jeg kanskje fortelle litt om: Det har seg slik at vi alltid er fem jegere
med på tur første jaktuken. Det er vi tre kameratene pluss han Braastad og han Amundsen.
Disse to krabatene klarer vi ikke å lyve full men de blir matt og tom før uken er omme.
Frisering på hytta er skamklipping.

Dag tre ankommer grå og vindfull og jeg ligger på sofaen, jeg har fått manneinfluensa.
Kun en kvinne som har født et barn i setefødsel uten pressrier har en anelse hvor vond denne sykdommer er.
Jegerne gjør seg klar til å dra til fjells mens jeg skal ligge for døden på sofaen.
De roper hade og jeg takker for alt og lukker øynene.
De kommer tilbake etter en kort stund med en Rype hver, de har hatt en pow wow
og vedtatt uten skipperen tilstede at jakten for min del er over og at håpet er at vi
skal ses igjen ved en senere anledning hvis jeg overlever.
Gåsa flåes.

Utbyttet den første jaktuken ble da 18 Ryper og to Gjess,
av dette fikk jeg 5 Ryper og to gjess + manneinfluensa.
Det var bare og hive seg rundt og klargjøre for avreise.
Jakt turen var over for min del, episode en var slutt.
men det finnes en episode to hvis bare ikke helsen svikter.
Alt dette og mer til vil tiden vise.

Vakumpakket snadder.

Nevnte jeg foresten at jeg fikk manneinfluensa midt i jakta?
Det var alt, resten var det hele.



torsdag 4. september 2014

Blir noen av vår familie værende i Laksefjorden for fremtiden?



Vi er bosatt over hele landet, det prates ulike dialekter rundt bordet. Langbeint er de fleste, dem har vokst sine forfedre over hau. Det er nesten så man ikke skulle tru at dem alle stammer fra Østre Eikvik, en liten plass, vest for Nyheim i Friarfjord.



Sommeren 2014 var deler av Eikvik slekta samlet mellom 15 – 19. juli.  Av praktiske årsaker, slo vi leir på Hammernes. Her ble rundt 25 stykker fordelt på hus og hytte.



Foruten det sosiale, hadde samlingen også en annen og større mening, det skulle foretas urnenedleggelse av vår tante Magnhild i Lebesby den 16. juli. Her er mange av vår familie og slekt stedt til hvile gjennom generasjoner.
Da seremonien på kirkegården var avsluttet, dro vi hjem hvor det ble servert middag, kaffe og kaker. Man kan ikke bare spise, utover kveldene ble utbrakt noen skåler. For og aktivisere så mange mennesker, ble det fisketurer, padling og fot turer i nærområdet. Det ble en fiskemiddag på oss. En kveite på rundt 6 kilo ble stekt og småsei ble kokt. Bursdag ble også feiret, med kake og lys. 



Slike samlinger gir også andre perspektiver. Etter hvert som familietreet endres, så innebærer det en gradvis takk og farvel til Laksefjorden. Jeg trur ringen slutter om en generasjon. Av våre etterkommere, trur jeg få, om noen kan tenke seg å komme hit til fjorden som fastboende eller ferierende hyttefolk. Dette treffet har bare styrket min oppfatning i så måte. Til det bor de fleste for langt unna Finnmark. Dem er vokst opp sørpå, i by nære områder. Har kun vært her sporadisk. Det bidrar ikke til tilknytning.

Når jeg ser dem slite med å forsere en bekk, uten å bli våt på beina. Eller snubler i tuer, fordi dem er vant med å gå på slett underlag. Da forstår man at det er mer en bare tilknytning som er til hinder, hele kulturen er fremmed for dem.

Da vi vokste opp, var ikke bil og syden ferie noen alternativ. Det var å feriere i landsdelen, ofte der en av foreldre kom fra. For oss ble det Hammernes i Laksefjorden. Denne oppveksten, bidro til å skape en uforklarlig tilhørighet til vårt barndoms paradis.
Slik er det ikke lenger, nå reiser den oppvoksende slekt til fjerne himmelstrøk, flere ganger i året. Folk er blitt mer urbanisert, man søker etter annet en fjord, fjell og stillhet. Man søker etter det pulserende liv, både i arbeid og fritid. Man kan være kritisk til det, men slik er utviklingen. Sett i et slikt lys, er det til å forstå at Laksefjorden ikke lenger er noen alternativ. Her som den digitale verden ennå ikke er utbygd, hvor man i enkelte tilfeller må søke seg til fjelltopper for å nå ut til omverden. Eller den til deg.



Hvor næringslivet er rimelig ensidig, der fiske oppdrett er eneste alternativet til arbeid.
Langt mellom hus og folk, er det også. Nærheten til naturen er til gjengjeld stor.
Skole og fritids tilbud, er svært begrenset. Kort sagt, å bo her, er en reise tilbake i tid.

Det er mulig min glasskule tegner et feil fremtidsbilde. Det er derfor bare å håpe at noen i familien hopper av den urbane utviklingen og viderefører vår arv. Enten som fastboende eller ferierende hyttefolk som meg. Å kutte båndene til vår fjord, etter flere hundre års tilstedeværelse, ville hvert trist.


Tekst: John. Bilder: Lars.

Det oppstod en feil i denne gadgeten

Bølgelek mm.

Porsanger 28-30.4.2011 Slideshow: Kajakkern’s trip from Nordkapp, Finnmark, Norge to Reinøya (near Lakselv) was created by TripAdvisor. See another Lakselv slideshow. Take your travel photos and make a slideshow for free.