Duksfjorden i Vind og smell.
Kl. 1700 var Nordkaperne på tur igjen.
Magnus, Hugo, Olaf og meg startet ut fra Kamøyvær
i laber bris fra søraust og tungsjø fra nord.
Vi passerte Lille Kamøya i fint driv med kurs for Duksfjorden.
Da vi nærmet oss kollskjæret så vi at tungsjøen brøt livlig,
det var vel egentlig da tingene begynte å bli litt i stiligste laget.
Vi tok oss tid til litt bølgelek før vi rundet neset inn mot kvalvika.
Kaptein Magnus fant ut at å surfe inn mellom noen store steiner og
berget på landsiden var det rette å gjøre og det var det ikke.
Vi la oss til for å sjekke forholdene, og det så ikke bra ut
så da dro Magnus til med en surf som det kommer til å gå gjetord om
i lang tid, og jeg er sikker på at om noen år og på en stille kveld
så kan man høre hylet til båtføreren før han smalt inn i berget med ”tuten” først.
En redningsaksjon ble iverksatt og skipper og båt ble gjenforent etter
alle kunstens regler, pumpe fikk vi låne hos han Olav (Vi hadde heldigvis ikke med slikt utstyr selv).
Olav forøvrig lå på behørig avstand og kommenterte fremdriften i aksjonen.
Da skipper Magnus var kommet vel opp i steinknuseren sin gikk
ferden videre innover Kvalvika og vi rundet Kvalvikneset og satte kursen inn Duksfjorden.
Inne i Duksfjorden under ”Duken” som er et fjellplatå ligger noen gigantiske
Steinblokker som man bare må padle bak og rundt, noe vi selvfølgelig gjorde.
Da vi hadde padlet til Duksfjordhytta var vi fornøyd og satte kursen rett
over fjorden til Kamøyvær.
Da hadde vinden heldigvis ikke skiftet retning men heller økt til frisk bris.
Olav var veldig fornøyd med turen og spesielt med at vi
fikk padle i motvind hele turen( Forstod det slik at han var veldig glad for det).
Vi var enige om at vi hadde hatt en flott tur til tross for
stuntet til skipperen på båten med ”ståltuten”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar