Høsten er over oss.

Høsten er hær.

Nå er en flott sommer over og tiden jeg liker best er hær.

Høsten og tingene den bringer med seg av små og store gleder.

Noen er ihuga bærplukkere og ser frem til Multer- Blåbær og Tyttebær.

Jeg ser for min del frem til jakten etter Gås og rype.

Jess, ei gås.

Det er det jeg forbinder med høsten samt endelig å ha noen mørke stille og 

varme kvelder på hyttetrappen.

I år var det ekstra spennende om jeg ville tåle trykket fra hagla,

Etter operasjonen i vinter var jeg veldig spent, har plagdes i gjennom hele året

med smerter i øvre del av brystet.

Vel det var bare en måte å finne ut om jeg fortsatt stod for en trøkk,

haglen til kinnet og to tette.

Joohoooo, gikk greit det der, ingen smerter eller ubehag.

Alt lå til rette for en kjempe høst.

Fin tid, dårlig bilde.

Noen dager før Rypejakten startet var jeg inne i Laksefjorden etter Gås.

Ho var vanskelig i år men jeg fikk 2 gjess.

Mine to jaktkompiser dukket opp den 9. om kvelden som vanlig.

Det ble en skål, en god del mimring og en masse latter til historier fra 2013.

Neste morgen opprant med solskinn og svak vestlig vind, praktvær.

Vi gjorde oss klare, vi skulle som vanlig starte jakten ute på øya i fjorden.

Hundene er blitt vant til å være i båt under jakten så det var ikke et problem.

Utstyret ble losset og båten forsvarlig fortøyd før kursen ble satt mot nærmeste kratt.

Ryper var det nok av og i løpet av dagen hadde hundene nok å stå i med.

Man blir sliten av å spurte rundt i teigen.

Etter hjerteoperasjonen i vinter så er jeg ikke hundre prosent mobil i overkroppen

med den følge at jeg fikk meg noen kilevinker i overarmen.

Dette skjedde tre ganger og hver gang var det fordi våpenet fortsatte svingen etter

at kroppen hadde stanset. Armen var temmelig vissen etter den behandlingen.

Klokken tre på dagen fant vi ut at vi skulle gi oss, vi gikk ned til sjøen og heiv over

kaffekjelen, litt varm kaffe innabords før vi skulle krysse fjorden.

Litt grooming blir det alltid tid til.

Jeg så ikke hvem det var som slo men vedkommende traff meg i magen da jeg så at landtauet til dreggen

hadde løsnet i land og nå lå å fløt ute i lag med båten tredve meter fra land.

Dumt at det ikke finnes hjortedyr ute på øya vår for nå var rådyra gode.

What to do? Tankene for villig imellom ideene som myldret fram i hodene våre

men ingen bar frukter som var spiselig.

Jeg var nødt til å ringe min bror som var på land, riktignok uten båt men på land under tak.

Murphys lov gjelder over alt, også ute på en øde øy midt i Finnmark.

Det begynte å yre-så begynte det å regne for så å fortsette med striregn og liten kuling.

Det er hardt å være skipbrudden under slike omstendigheter.

Min gamle (nå avdøde) onkel bygde i sin tid et lite krypinn

på øya for å ha skjul og ly under slikt vær.

Dette hjemmesnekkrede teltet er nå i en elendig forfattning

men det holdt oss tørre til hjelpen kom.

Dårlige boforhold på øya.

Det hele endte med at vi måtte kontakte min fetter som kom oss til unnsetning.

I regn og vind var han en reddende engel og fjorten Ryper ble det på oss første dagen,

ikke dårlig tatt i betraktning at man hadde så mye uflaks.

Om kvelden fikk jeg selvsagt og som seg hør og bør servert historien

om den gangen skipper knutelaus var på jakt.

Skal man ligge flat så er ikke dette den verste plassen å flate ut på.

Neste morgen lå jeg flat, tett i hele hodet og i generelt dårlig form.

Kompisene dro til fjells med hundene mens jeg lå under pleddet og spilte død.

Utpå dagen kom de tilbake med to Ryper, begge skutt av samme mann.

Det vil da si at jeger bombom ikke fikk liv den dagen som da ble et tema om kvelden.

Kveldene ja de må jeg kanskje fortelle litt om: Det har seg slik at vi alltid er fem jegere

med på tur første jaktuken. Det er vi tre kameratene pluss han Braastad og han Amundsen.

Disse to krabatene klarer vi ikke å lyve full men de blir matt og tom før uken er omme.

Frisering på hytta er skamklipping.

Dag tre ankommer grå og vindfull og jeg ligger på sofaen, jeg har fått manneinfluensa.

Kun en kvinne som har født et barn i setefødsel uten pressrier har en anelse hvor vond denne sykdommer er.

Jegerne gjør seg klar til å dra til fjells mens jeg skal ligge for døden på sofaen.

De roper hade og jeg takker for alt og lukker øynene.

De kommer tilbake etter en kort stund med en Rype hver, de har hatt en pow wow

og vedtatt uten skipperen tilstede at jakten for min del er over og at håpet er at vi

skal ses igjen ved en senere anledning hvis jeg overlever.

Gåsa flåes.

Utbyttet den første jaktuken ble da 18 Ryper og to Gjess,

av dette fikk jeg 5 Ryper og to gjess + manneinfluensa.

Det var bare og hive seg rundt og klargjøre for avreise.

Jakt turen var over for min del, episode en var slutt.

men det finnes en episode to hvis bare ikke helsen svikter.

Alt dette og mer til vil tiden vise.

Vakumpakket snadder.

Nevnte jeg foresten at jeg fikk manneinfluensa midt i jakta?

Det var alt, resten var det hele.