Kamøyvær fra sin flotte side en vinterdag.
I dag klaffa det med været så vi heiv oss
i skipan våres og tok oss en tur.
Det e ei stund sia vi sist va å padla så med kraftig straum
og med tongsjø som hadde henta fart ute i Nordishavet
va det med spenning vi la ut fra "værret".
Havna i Kamøyvær.
Frost og elendighet møtte oss ute i kjæften av havna.
På bildet over har æ vært ute i ca 20 minutter.
Vi satte kursen for Snørvika,
der fikk vi retursjø fra land og det va for å si det
mildt en spesiell opplevelse.
Men som en gammel sjef av Magnus en gang hadde sagt:
Husk Magnus: det e aldri for seint å gi sæ,
så vi fortsatte ufortrødent videre.
Magnus i sin Artisan ut fra Kamøyvær.
Siden vi bægge va på tur med langtursbåtan våres så
hadde vi ingen plana om å havne i brottan,
så da vi runda Skibsfjordneset måtte vi sikte oss i mellom 2 grunne
som sjøen prøvde å rive laus fra bottn.
Med hvitt skum på begge sie sneik vi oss uoppdaga forbi.
Finnvika.
Finnvika e en plass kor æ har trødd mine barnesko.
No e hytta vække men kaia står der enda med sitt naust.
Da vi runda Finnviksjæret va det som å komme i en anna værden.
Klinke stilla og flott.
Møtte oteren før vi gikk i land for å ta nån bilda
av byggningsmassen som står igjæn ætter at hytta brannt
ned for nån år sia.
What to do, what to do??
Magnus i tenkeboksen.
Det hær naustet i Finnvika håpe vi å få bruke som
et samlingssted for kajakkmiljøet i Nordkapp.
Det va det som va meninga med turen.
Vi fikk tatt nån bilda før skummringstimen kom veltandes over oss.
Naustet i sin nåværende elendige forfattning.
Med lætt sne i lufta snudde vi ryggen til Finnvika og satte
utover bokta åretak for åretak.
Kursen ble satt for Kamøyvær og kaffen hos han Hugo.
Ætter endt tur ble vi enige om at det ikke måtte gå lang tid før vi
atter en gang satt i kajakkan med næsen kursa mot et nytt mål.
