Havnet i et melankolsk hjørne.
sitter på Magerøya og lengte etter selvsamme øya.
Magerøyvisa
Tekst: Viggo Lindseth
No går det mot vår opp på Finnmarkskysten,
no begynn æ å lengte mæ hjem.
Inntrykkan strømmer som havduft imot mæ.
æ måtte ta pænna mi fræm.
Æ ser førr mæ øya i tåkehavet,
kæm e det som længte sæ dit.
Tel steinur å rømoill å SiFi-lokt,
går det ann å bli gla i sånn skit.
no begynn æ å lengte mæ hjem.
Inntrykkan strømmer som havduft imot mæ.
æ måtte ta pænna mi fræm.
Æ ser førr mæ øya i tåkehavet,
kæm e det som længte sæ dit.
Tel steinur å rømoill å SiFi-lokt,
går det ann å bli gla i sånn skit.
Ref:
Havet det dræg — det lokker mot nord
det e der mine kjæreste bor.
Blandt holma å skjær, mitt hjerte e dær
Magerøya æ har dæ så kjær.
Havet det dræg — det lokker mot nord
det e der mine kjæreste bor.
Blandt holma å skjær, mitt hjerte e dær
Magerøya æ har dæ så kjær.
Du vet dekke sjøl når du går der å bainnes
i sneslaps og vestavinnsrokk.
Mæn prøv å vær borte fra øya og havet —
bo sydpå så skjønne du nok.
Du oppdaga fort at det ikke været
som avgjør om trivselen blir god.
Ka hjælpe det dæ å få brunnfarga skrotten
hvesst ikke sjæla får ro.
i sneslaps og vestavinnsrokk.
Mæn prøv å vær borte fra øya og havet —
bo sydpå så skjønne du nok.
Du oppdaga fort at det ikke været
som avgjør om trivselen blir god.
Ka hjælpe det dæ å få brunnfarga skrotten
hvesst ikke sjæla får ro.
Ref: Havet det dræg…
Da minnes du kveldan på Magerøya
som dufta av sjøsalt å vår.
Svarbaken gaula som våryr å galen
æ vet det da blir du litt sår.
Da minnes du turan på speilblanke fjorden,
med dorga på jakt ætte sei.
Å mølja da — den som du kokte den natta
ja da blir du enda mer lei.
som dufta av sjøsalt å vår.
Svarbaken gaula som våryr å galen
æ vet det da blir du litt sår.
Da minnes du turan på speilblanke fjorden,
med dorga på jakt ætte sei.
Å mølja da — den som du kokte den natta
ja da blir du enda mer lei.
Ref: Havet det dræg…
Da huske du på alle turan på øya,
me ryggsekk — gevær eller stang.
Fjellrypesteggen som satt der og snorka
å ørreten — halvmetern lang.
Da dokke dem fram, alle lystige minna
fra juleshow, fest å revy.
Ja det vil æ si, å me haina på hjærte —
det finns ikke maken til by.
me ryggsekk — gevær eller stang.
Fjellrypesteggen som satt der og snorka
å ørreten — halvmetern lang.
Da dokke dem fram, alle lystige minna
fra juleshow, fest å revy.
Ja det vil æ si, å me haina på hjærte —
det finns ikke maken til by.
Ref: Havet det dræg…
Tel Honningsvåg, Skarsvåg og Nordvågen me
dit sku alle ha tatt sæ en tur.
Da har dem fått høre — å lære å se
ka som menes ækte kultur.
No kommer æ hjem å no blir det førr godt,
æ skal klore mæ fast i en stein.
Førr e man først smitta av Honningsvågvirus
det finns ingen kura førr den.
dit sku alle ha tatt sæ en tur.
Da har dem fått høre — å lære å se
ka som menes ækte kultur.
No kommer æ hjem å no blir det førr godt,
æ skal klore mæ fast i en stein.
Førr e man først smitta av Honningsvågvirus
det finns ingen kura førr den.
Ref: Havet det dræg…