Høstferie 2014.

Da er Høstferien for i år over.

Jeg og min sønn Patrik hadde noen flotte dager inne på hytta i Laksefjorden.

Det har blitt en tradisjon å dra innover dit både sommer som vinter, høst og vår.

Det er kun på den svarteste vinteren at hytta får hvile i fred.

Høstferien er å regne som ei ekstra jakt uke, da med bare far og sønn.

I år hadde vi bestemt oss for å la kajakkene bli hjemme.

Vi skulle satse på å få hugget ved til i vinter.

Patrik var sagfører.

Da vi kom innover så vi at min bror hadde hjulpet oss mye, en diger haug med ved var sirlig stablet opp i vedboden. Vi hadde bare noen få bjørkelegger å sage opp, ca. en times jobb.

Stranda vår skal man ikke klage på.

Hva skulle vi nå foreta oss? En tur i fjæra ble til flere både med og uten våpen for blinkskyting.

Jeg hadde tatt med salongriflen så det ble flere runder med konkurranse plinking

Patrik har etter hvert blitt ganske god til å skyte men det er klart- han tuktet ikke gamlingen.

Måtte jo vise gjeldsarvingen hvordan ting egentlig skulle gjøres.

 Denne karen våkter eiendommen.

En tur etter rypa ble det selvsagt tid til, en flott tur selv om det ikke ble fugl.

Patrik var litt i lag med en kompis som også var på hytta til familien sin.

Om kveldene gikk tiden til kort og terningspill.

Jeg er jo en lesehest og det ble det også god tid til om kveldene.

Badstu vakten.

Flere kvelder satt vi ute på plattingen og så opp på den stjerneklare himmelen,

Forklarte han hvordan han kunne finne Nordstjernen ved bruk av Karlsvognen.

Vi speidet etter satellitter. Det er litt fascinerende å stå her nede på kulen vår og se satellitter haste over himmelhvelvingen mens rypa skratter oppe i skogkanten.

Nordlyset flammet over oss og sendte sitt trolske lys ned på fjell og fjord.

Vi fikk oss noen kalde netter og det var rim på bakken.

Gåsejakt området mitt.

Etter 5 dager fant vi ut at det fikk være nok for i høst.

Vi ryddet og vasket hytta slik at den skulle være klar til påsketuren som er starten

på et nytt år på hytta, en tradisjon siden 1968.

Vi kjørte hjem på tørre veier, ja selv Børselv fjellet var tørr og fin.

Var litt redd for at det kunne være snø og isdekke da jeg ennå ikke hadde skiftet over til vinterdekk.

Det blir vel en snartur innover i vinter før påske etter kvitrypa med riflen.